Vi er på dag syv og jeg kunne aldri hatt det bedre. Husker ikke sist gang jeg har kost meg så sinnsykt mye som det jeg gjør nå! Dagene går med til slikking av sol, shopping, mat, avslapping og ikke minst alkohol. Jeg merker både på fasongen og hodet at det har blitt litt mye drikking, men er man på ferie så er man på ferie ;-)
- I kveld blir kanskje første kvelden hvor jeg ikke skal drikke på veldig lang tid. Tror det blir godt for både kropp og sjel med en minipause før det er på´an igjen i morgen..

Gleder meg utrolig mye til å dele masse bilder med dere! I morgen skal vi på en liten båttur, så regner med at det blir tatt masse flere der.
Brunfargen har kommet seg betraktelig, men jeg ser frem til å bli enda brunere de neste dagene.

Håper dere alle har det supert i kalde nord! Ikke depp så veldig, for dere kommer nok til å oppleve litt sommer og sol i løpet av året.. :-)

- Jeg har forresten friskmeldt meg selv fra anoreksien. Fy faen så mye mat jeg har spist hver eneste dag! Vedder rumpa mi på at jeg har gått opp hvert fall to størrelser... Fisj..

Anygay! Snakkes snart :-D

Har det helt fantastisk deilig her i Puerto Rico. Brunfargen kommer seg og levra dør sakte, men sikkert. Sola steker og varmen er herlig... Skulle ønske alle hadde opplevd en så fin januar måned!

Jeg får dessverre ikke lagt ut bilder mens jeg er her, hvert fall ikke på denne datamaskinen, men skal se om jeg ikke kan stikke innom et annet sted bare for å dele noen bilder. Håper dere har det supert - jeg sender noen varme klemmer og ikke minst solstråler til alle sammen!

- Håper det er OK at Ronja blogger litt mens jeg er borte? :-)

Hei og hå! Ronja her! Savnet meg? Haha, neppe.. Blogging er kanskje ikke akkurat min sterke side, men ingen skal dømme meg for og prøve i så fall!

 Nå sitter Mie på ett fly på tur til varmere strøk. Til dere som ikke viste det, er det i morgen 14 dager siden jeg kom hjem fra Gran Canaria selv. Vi var i Playa Del Ingles, og herlighet så morsomt vi hadde det der! Virkelig en av de bedre sydenturene jeg har hatt. Slår nesten min og Mie sin, men den ene kvelden jeg og Mie hadde i Tyrkia var priceless å kan ikke sammenlignes med noe som helst!

Uansett! I Playa var det varmt, men det var en helt sinnssykt kald og ekkel vind som hele tid blåste på oss og jeg gikk kontant med tykke klær på meg. Nå skal det sies at jeg fryser ekstremt lett, så alle andre syntes jeg overdrev veldig. Men men!
Jeg møtte en som heter Erlend og Christian å de sa at det var mye varmere i Purto (dit Mie skal) siden det ikke var denne sure vinden der, så vi må krysse både fingrer og tær for at dem får det godt og varmt. Selv om det bare er 14 dager siden jeg kommer hjem er jeg sjalu som faen. Jeg er virkelig ett sydenmenneske!

Mie og meg dagen derpå i Tyrkia. Om vi ikke har trodd vi skulle dø før, så gjorde vi det jammen meg den dagen!

Jeg kommer sikkert med noen innlegg til mens Mie er borte slik at bloggen ikke dør helt, så dere får holde ut med meg så godt som det er mulig ;-D

Jeg har ikke orket å ta meg tid til bloggen før nå. Har vært opptatt hele tiden og i går kveld kom kjæresten hjem.
Møtet på skolen gikk overraskende bra! Jeg ble til og med hentet av læreren min og setter stor pris på at enkelte ting ble holdt kjeft om. Var innom psykologen rett etterpå å hadde en veldig fin samtale med henne, eneste minuset var at vi fikk bare litt over en halvtime sammen..

I dag hadde jeg verdens flaueste øyeblikk og jeg finner ikke ord for hvor jeg skjemtes når jeg stod på butikken godt trekt over hodet for at de rundt meg ikke skulle se hvor rød jeg ble i trynet. - Uten at jeg tror det hjalp noe nevneverdig, tross forsøket.

Kofferten er nesten ferdig pakket og jeg har brukt dagen på å farte rundt for å si hade og snakke med nære og kjære. - Jeg er selvfølgelig sikker på at vi kommer til å dø på denne turen, så da vil jeg ha sagt hade til de fleste..

I morgen natt lander vi i Puerto Rico og jeg gleder meg allerede til å strekke på føttene etter ti timer i fly.. Haha, tar virkelig sorgene på forskudd merker jeg.

Hvis jeg blir borte fra bloggen disse to ukene får dere alle ha det fint! Ronja vet at hun har fri tilgang, så hvis du ønsker et blogginnlegg ta kontakt med henne - hun ordner det sikkert ;-) 
Hvis ikke så snakkes vi kanskje snart.

Jeg har ligget siden klokken 03.00 å vridd med i alle retninger. Sovnet klokken 00.00, men våknet flere ganger av at jeg var kvalm og skikkelig varm. Hodepinen lot heller ikke vente på seg, så nå ligger jeg som et slakt med kvalme fra helvete, hodepine som tilsvarer fjortendager på fylla og en hvilepuls som ikke ligner grisen. Bra liv.

I morgen, eller senere i dag, skal jeg møte læreren min på skolen. Det blir kleint og jeg gruer meg, men tenker at det er bedre å bare få det gjort. Rett etter det skal jeg til Stokmarknes for å ha en samtale med psykologen. Jeg skulle egentlig ha et møte med henne og en lege, men jeg sendte melding i forrige uke å sa at jeg ikke ønsket det. - Regner med hun er irritert på meg, fikk "ok" som svar og det er aldri et godt tegn.

Janeidet... Tv-serier skal nå ødelegge hjernen min noen timer før jeg hopper opp av senga å begynner å vaske og rydde. Pakke litt klær bør jeg vel egentlig også gjøre.. 
Formen er på topp, or not. Fuck this..

- Har forresten fått ny sponsor! Skal selvfølgelig skrive om produktene når jeg har fått hentet dem senere i dag :-)

Hvordan går det med deg?
 

Har du noen gang kjent at magen knyter seg helt, det snører seg til i halsen og pulsen øker til det dobbelte, om ikke trippelte? Jeg har kjent på den mange ganger, men ofte går det flere dager mellom hver gang. I dag kjente jeg på den igjen uten noen spesiell grunn. 

Det er forferdelig når man blir nødt til å legge seg i fosterstilling for at man skal få pusten tilbake. Når man kjenner at fargen i ansiktet forsvinner og panikken for å svime av dukker opp. 

Natt til i dag hadde jeg dødsangst, tror jeg. Var i hvert fall sikker på at hjertet ville stoppe fordi pulsen lå på rundt 150 og det kjentes ut som kroppen skulle gi opp. Jeg var livredd for å sovne og var sikker på at når jeg lukket øynene kom jeg først til å falle i en dyp søvn for så og sovne stille inn. 

Syv ganger hadde jeg nesten sovnet og spratt opp av senga fordi jeg trodde at hjertet sa stopp. Jeg lurer på hva jeg er redd for og hvorfor det kom nå, sånn helt plutselig. 
Hele dagen har gått med til å ligge på sofaen. Eneste gangene jeg har reist meg har vært for å dusje eller gå på do. Det gjør vondt i hele kroppen og ryggen er sikkert ødelagt på grunn av stillingen jeg har sittet i.

Det lukter dritt i leiligheta fordi jeg ikke orker å rydde eller vaske. Hele trappa er full av søppelposer - og det ligger forsåvidt poser over alt fordi jeg ikke gidder å ta på meg skoene å gå de 10 meterne bort til søppeldunken. Det er tomgods på gulv, vinduskarmer og hele kjøkkenbenken er overfylt. Jeg skulle skiftet på senga, vasket kjøleskapet, brettet klær, vasket klær og hengt opp klær. Jeg skulle ha støvsugd og byttet duker, jeg skulle ha..... Åh, blir deprimert av meg selv..

Kan det ikke bare bli torsdag!? Jeg gleder meg så utrolig mye til å reise bort en stund og bare være sammen med dem jeg elsker og setter høyest. - Men jeg er brennsikker på at jeg blir matforgiftet eller syk denne gangen også, slår aldri feil.

Til tross for at jeg ikke drakk i går er jeg i jævlig dårlig form. Klarte ikke sovne før klokken nærmet seg 08.00 i morges på grunn av kvalme og hodepine, og det har ikke blitt noe bedre til nå. Jeg hater å være kvalm, hater å være i dårlig form..

Nå er det ikke mange dagene til vi reiser til syden. Kjæresten kommer hjem på tirsdag og da er det bare to dager igjen til vi drar! - Jeg bør kanskje begynne å pakke snart?
Har dessverre ikke noe interessant å meddele så jeg runder av her og kommer muligens tilbake senere i kveld eller i morgen.

Jeg hadde det utrolig gøy i går! Angrer ikke et sekund på at jeg valgte å dra ut :-D Jeg hadde i grunn ikke lyst til å hverken dra ut eller drikke, men formen kom seg rimelig kjapt og da forandret jo alt seg. 

Har handlet inn noen pils til i kveld, men er invitert til mamma og pappa på taco så jeg vet ikke om jeg orker å dra på fest etter det. - En tre dagers er kanskje ikke det lureste, men samtidig så er det sinnsykt morsomt å møte masse folk man som regel ikke ser. Formen er overhodet ikke dårlig og humøret er på topp - kan det bli mye bedre dagen derpå?

FIN I FORMEN! :-D

• Hva gjorde du i går?
• Planer for kvelden?

Vi er tre stykker. Tror du dette holder?

Loveit♥ 

Jeg skal drikke meg ufin og ser frem til morgendagen med fylleangst fra helvete × 2!

Humøret er på bånn og jeg føler meg som tidenes drittsekk. Har det overhodet ikke bra, men regner med at ei flaske Captain Morgan gjør susen.

Ha en fin helg. Jeg orker ikke tenke på bloggen akkurat nå.

Jeg er awesome.

Tror forresten at Lottis har vondt i tissen sin. Han har jo tross alt hatt to klinkekuler som har holdt den varm når det har vært frost, og nå har han plutselig ikke noe som beskytter tissefanten når han vandrer gjennom snøen.. Huff... 

Good life!

Åh lol.. Jeg trenger virkelig å skaffe meg et liv!

Jeg har i grunn en rimelig slakk torsdagskveld. Telefonen går varm av Wordfeud, og jeg kjenner at jeg selv begynner å bli litt varm i toppen av Captain Morgan og øl. - Herlig♥

Om nøyaktig én uke er jeg i syden sammen med de beste menneskene og den beste kjæresten, herregud det skal bli deilig.
- I den sammenheng, hvilke innlegg ønsker dere mens jeg er borte? Håper at jeg får brukt nettet der og slengt inn noen innlegg. Er det OK med hverdagslige innlegg og bilder?

Håper dere alle har en fin kveld! :-)

- Tyrkia 2011, sammen med Ronja ♥

Jeg har gått glipp av ekstremt mye gøy fordi jeg har en enorm prestasjonsangst og er latterlig redd for å drite meg ut. Det har ødelagt for meg i alle år og jeg har til dags dato aldri (?) stått fremfor verken klassen eller noen andre å snakket eller hatt fremlegg. Jeg har ikke peiling på hvor mange anmerkninger og besøk hos rektor jeg har måttet gjennom på grunn av det. . .

Jeg er fortsatt overrasket over at jeg takket JA til saken i Dagbladet. Det ligner overhodet ikke meg, men jeg gjorde det. Sett bort fra det så er det hvert fall tre ting jeg har takket nei til i sammenheng med bloggen og psykisk helse. Jeg angrer selvsagt lenge i ettertid og føler meg som tidenes idiot - for hvor skummelt er det egentlig? Men samtidig så er jeg så usikker på meg selv og vet nesten med sikkerhet at jeg hadde trekt meg i siste liten og dermed ødelagt for dem det gjelder...

• Radiointervju med P3.
• God morgen Norge - Tv2
• Foredrag for ungdommer om psykisk helse og fordommer.

Tenk så gøy det haddet vært! Bare det å møte masse nye mennesker, blitt kjent med folk man vanligvis bare hører på radio og ser på tv. Herregud, det er det jeg drømmer om og ønsker, og likvel sier jeg fuckings nei!...

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg nettopp fikk en forespørsel fra Humanetisk forbund om å holde foredrag. Jeg har så utrolig lyst og får dekt både reise og opphold, men jeg får meg ikke til å si ja. Det er et alt for stort steg. 
- Og i tillegg har jeg ikke peiling på hva jeg skulle formidlet til disse ungdommene. . .  

- Foto / Dagbladet. - Og dét er jeg stolt av!

• Hva ville du gjort?
• Har du prestasjonsangst?

Dette spørsmålet fikk jeg for noen dager siden, av ei jente som leser bloggen min og som pleier å kontakte meg på sms i ny og ne. Vi hadde tidligere på dagen snakket litt om selvskading og arr, hvor vi kom inn på hvor lenge jeg har vært skadefri og hvordan armene mine ser ut i dag. Om tre dager kan jeg sette kryss i taket å si "jeg har ikke selvskadet på syv måneder", men likevel føler jeg meg ikke stolt. Jeg kjenner ikke en vill glede eller lykkerus over det - jeg er bare glad. Glad for at jeg ikke har selvskadet på syv måneder. That's it.

Jeg var stolt. Både første og andre måneden, til og med sjette måned kjente jeg stolthet. Helt til jeg innså at jeg har overhodet ikke noe å være stolt av. Jeg har all grunn til å være glad og fornøyd - både fordi jeg har klart noe jeg trodde var umulig og at armene mine ser helt OK ut, i motsetning til tidligere.

Hadde det vært snakk om noe annet, noe som de aller fleste feiler og kjemper seg gjennom, da ville jeg kanskje vært stolt. Men med tanke på at det er snakk om selvskading, et problem og en svakhet jeg påførte meg selv, vil jeg ikke si at jeg har noe grunn til å være stolt. Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd med min egen innsats de siste månedene, men er det rett av meg når jeg tenker på hvor elendig innsatsen var alle ukene, månedene og årene før det? Når jeg lot meg rive med og dro barberbladet gjennom huden nesten daglig. 

Det er kanskje dumt at jeg tenker sånn, for jeg trykker meg selv ennå lengre ned og tenker enda oftere at "du duger ikke til en dritt. Uansett hva du gjør blir det ikke godt nok og du skal faen ikke engang prøve å tenke at du har mestret og klart noe." 

Endelig. Der kom det.

Kom nettopp hjem fra Stokmarknes. Jeg og mamma dro med Lottis til dyrlegen for å fjerne manndommen hans, så nå ligger han som et slakt å sover ut rusen. Var veldig spesielt å holde han når han sovnet av narkosen, ble helt død og øynene var helt åpne. 

Pungen ble barbert og deretter snittet opp. Og jeg syns det så skikkelig herlig ut når hun reiv og sleit i ballene! 

I tillegg til å se på blod og gørr har jeg vært innom skolen en liten tur. Et eller annet vesen har skrevet i papirene at jeg har brukt opp alle rettighetsårene mine, så derfor må jeg møte rådgiveren i morgen for å finne ut hva som har skjedd. Først nå går det opp for meg hvor deilig det har vært med et og et halvt år fri fra skolen, og jeg kjenner at jeg gruer meg sinnsykt mye til å starte i en klasse hvor det nesten bare er 16-17 åringer..

Sånn bortsett fra det har jeg vasket en bil og kontorene, vært innom polet - hvor jeg presterte å kjøpe helt feil drikke!!.. Noen som vil kjøre meg til Stokmarknes i morgen? 

Her er han langt inn i drømmeland mens veterinæren barberer pungen hans! ;-)

Jeg tror at resten av dagen skal gå med til å ligge i badekaret og kanskje jeg slår til med litt voksenbrus senere. 

Skulle tro jeg hadde vært våken i flere døgn med tanke på hvor lenge jeg sov i natt/dag. Våknet opp med full mail, flere ubesvarte anrop og fem meldinger. - Det var kanskje dumt å stupe i seng etter at jeg hadde fått Sverre i barnehagen?... 

Jeg har i hvert fall kommet i gang med dag én av fastinga og kjenner at det blir en meget lett oppgave, men vet at alt går i vasken når vi reiser til syden. Både fordi jeg er avhengig av næring når det er så varmt, hvis ikke blir jeg utrolig dårlig og sengeliggende, og i tillegg reiser jeg med mennesker som er mer enn nøye med hvor mye jeg spiser og drikker. 

Egentlig gruer jeg meg litt til å sprade rundt i en bikini, for jeg føler meg overhodet ikke vel med hvordan jeg ser ut. Jeg gruer meg rett og slett til å ligge på stranda og bassengkanten å ønske at noen kom med dynamitt og sprengte meg vekk. Sånn som man pleier å gjøre med hvaler som har strandet.. 

Jeg har også inngått en avtale med Jimmy, mamma og pappa om at jeg skal slutte med all nikotin når vi kommer hjem. Hvis jeg klarer det så får jeg selvsagt "premie".

• 5000,- av mamma.
• 500,- av Jimmy.
• Lappen av pappa. (Men den får jeg uansett ;-))

Jeg er selvfølgelig stygt redd for at jeg ikke kommer til å klare det. Kvota skal brukes opp, og jeg kommer ikke til å handle til noen andre enn meg selv. Det beste ville selvsagt vært hvis jeg klarte å la det ligge noen måneder når vi kommer hjem og så selge eller gi det bort. 
- Jeg vet at jeg ødelegger for meg selv ved å ha det liggende, men jeg vil samtidig ikke sprekke når jeg kommer hjem og vite at jeg kunne ha hatt masse snus og røyk liggende som ville kostet under halvparten av den stive prisen i Norge.

Wæh.. Dette ble et jævlig rotete innlegg som egentlig ikke har noen mening.

- Ja forresten, forrige innlegg: Det skjedde i 2008 og jeg anmeldte det ikke. Han ble sur for at kortet til en venninne ikke fungerte og når jeg prøvde å ordne opp slo han døren over ansiktet mitt.. Haha, fin kveld! :-)

Han var veldig sint også. Uten at jeg hadde gjort noe nevneverdig... Slemme taximannen!

HAHA, badass! ;D

Sitter å får øreorgasme av Coldplay akkurat nå. Paradise♥ 

Lille-Svirre er levert i barnehagen og jeg har sprunget gjennom dusjen. Brukte omtrent en halv time på å skrubbe fra topp til tå og avsluttet med en herlig fuktighetskrem. Loveit!

Akkurat nå sitter jeg å drikker dagens tredje glass med Fun Light eplepære. Herregud, fins det noe bedre? 

Om ikke lenge skal jeg vaske biler. Sexytime! 

Får uheldigvis ikke startet fastinga i dag heller. Skal ha Sverre her så da må man presse ned litt fór bare for å vise at jeg er voksen og ansvarsfull ;-) 

Ønsker alle mine fantastiske blogglesere en herlig dag!

Som mine faste lesere vet reiser jeg til Puerto Rico 19. januar - nyskjerrig på hotellet? Se her! Og jeg har derfor lyst til å bruke de neste dagene på å forbedre designet, få dere lesere mer fornøyd og ikke minst glede meg til å komme hjem til «en ny start» på bloggen. For mens jeg er bortreist blir «Mie - Ulik deg» hele to år, og det har jeg lyst til å markere med nytt design, litt mer leserstyrt blogging og selvfølgelig bla tilbake i arkivet for å finne frem de mest kommenterte innleggene. Kanskje skaper de like mye reaksjoner og diskusjoner denne gangene?

Jeg tenker litt på å dra frem gamle bilder og headere, skrive litt om de leserne jeg vet har fulgt meg disse to årene, kanskje skrive litt om hvordan «bloggkarrieren» min har vært, hva jeg føler har vært positivt og negativ. Hva jeg har oppnådd og hva jeg tenker videre.

- Dette skjer altså ikke før jeg reiser, men jeg ønsker at dere skal komme med tilbakemeldinger på hva dere tenker. 

Men så er det jo fortsatt noen dager igjen og jeg lurer på om dere vet om noen som lager gode design - og jeg tenker ikke på gratisdesign, for jeg vil betale for å få et som er tilpasset meg og mine behov.
Kiths og Rikke Rye har jeg allerede sjekket ut, men Kiths har pause, men jeg skulle gjerne brukt henne, og Rikke er alt for dyr og treg. . . - Jeg kommer med andre ord ikke til å betale flere hundre kroner for et design som jeg garantert vil bytte ut innen et halvt år.

Fins det andre? 
Hva tenker du om «planen» min? 

Jeg fikk omtrent én time søvn i natt - takket være en udugelig hybelboer som tror det er helt OK å spille musikk hele døgnet. Han har tydeligvis ikke hørt om etterelleveskalmanholdekjeft-regelen.. 
Jeg var i alle fall oppstått litt over ti for å gjøre meg klar til å vaske hos besteforeldrene mine. Det gjorde vondt i øynene når jeg gikk ut døren, men trøstet meg med at god samvittighet og litt penger alltid kommer godt med. 

Jeg brukte et par timer på huset deres og måtte stresse hjem for å rekke å vaske klær × 2, rydde soverommet, badet, kjøkkenet og stua + + +. . .  Når jeg endelig kunne si meg sånn høvelig fornøyd gikk turen til barnehagen for å hente Sverre. Han er en skikkelig humørspreder, så selv om jeg var både trøtt og sliten når jeg ankom snudde humøret til det bedre med en gang han kom løpende mot meg♥ 

Vi har vært hjemme hos mamma å spist fiskeboller i hvit saus. Pappa er på jobb så hun hadde invitert både meg, lillebroren min, en kompis av han, Sverre og en vennine av mamma - fullt hus med andre ord. Siden jeg starter første fastedag i morgen prøvde jeg å få i meg litt mer enn jeg vanligvis ville gjort, men det er vanskelig og merker at jeg gruer meg litt. For det er noe helt annet å ikke spise fordi det føles «naturlig», men når det blir et «krav» spiller fela plutselig en helt annen låt. - Men det kommer jeg sikkert til å skrive mer om i morgen.



Akkurat nå føles det som jeg er på en sikkelig syretripp. Hjernedød underholdning (les: barnetv) har surret i bakgrunnen i flere timer og jeg sliter veldig med å forstå hvem som sitter å finner på både manus og karakterer. Jeg er nesten litt redd det skal ødelegge hjernen til ungene, men for alt jeg vet så var ikke barnetv på 90-tallet noe bedre?

Snart skal lillegutt hoppe i badekaret og jeg skal lage kveldsmat. Syns faktisk det er skikkelig stas dette her! :-) Storkoser meg og det virker ikke som han har det ille, han heller. 

Regner med at jeg tar tidlig kveld på grunn av underskudd på søvn og overskudd på gjennomførte oppgaver iløpet av dagen, men kjenner jeg meg selv rett så kvikner jeg til rundt ti-tiden og da er løpet kjørt ennå noen timer ut i natten. 

Vi blogges senere.

• Dagene går helt i surr. Jeg lå foreksempel nå å lurte på om det var onsdag - fordi jeg ikke klarer å skille dagene fra hverandre. Takk gud for kalender, liksom ♥
• Man har alt for mye tid til å gjøre ingenting - selv om leiligheten flyter over av møkk.
• Senga er fylt til randen med dritt som overhodet ikke hører hjemme der og som man ikke orker å fjerne. Blant annet: kamera, ledninger (til?), to snusbokser, ulike kremer, lester, sokker, bøker, øredobber, veske, sekk, glass, flasker....
• Man har lest «siste nytt» fire ganger, og det enda ikke har skjedd noe nytt.
• Katten ser oppgitt på deg.
• Alle klærne er skitne og man ikke orker å sette på en maskin fordi det er så kjedelig å henge opp og brette.
• Nakken gjør vondt på grunn av en og samme stilling - fordi man ikke gidder å bevege hodet. 
• Man har sett flere tiltalls episoder med ulike serier på kort tid.
• Det eneste positive man har å se frem til er møter med psykologen eller en gammel lærer. Happyface!
• Man ikke ønsker å ta telefonen fordi man er redd vedkommende i andre enden skal høre hvor ekkel og skitten man føler seg.
• Man innser at det er mer gøy å se på at maling tørker enn å lese dette.

I morgen har jeg heldigvis noen planer. Det gjør godt for en sliten kropp bare å vite at man faktisk må ut, og jeg faktisk skal møte andre mennesker. Føre en samtale og ikke minst ta vare på et annet lite vesen♥
Jeg skal nemlig vaske huset til besteforeldrene mine, prøve å få gjort noe i min egen leilighet - som ser direkte bombet ut. Ikke en gang Gadaffi ville sett forskjell på om det hadde gått av en bombe eller om det bare var jeg som hadde rotet. - Ille med andre ord.

Når det er gjort skal jeg hente Sverre-gull i barnehagen. Han skal være hos meg til tirsdag og det tror jeg blir veldig koselig.
Jeg er allerede invitert til mamma på middag, så hun blir nok veldig glad for at jeg tar han med :-) 
- Og det er grunnen til at jeg ikke starter fastinga i morgen, for jeg må selvsagt passe på å spise mens jeg har han. Både for å holde oppe energinivået, men også fordi jeg er skrekkelig redd for å påvirke - og dét skal vi ikke ha noe av.

Håper alle dere andre sover godt - og igjen, tusen takk for kommentarene. Blir nesten litt på gråten når jeg ser hvor aktive dere er i kommentarfeltet for tiden ♥

Leste nettopp på bloggen til Anette-Marie om «eat-stop-eat» og syns selvfølgelig det høres veldig fornuftig ut. - Selv om det mest sannsynlig bare er en unnskyldning for å ikke spise, for mitt vedkommende, vel og merke. 

Fra bloggen til Anette-Marie:
«Det er i allefall det Brad Pilon mener. Han har gitt ut boken «Eat Stop Eat», som handler om en ny metode å kvitte seg med fett på. Vi snakker om å faste to døgn i uken. Dette tåler kroppen vår, og skal faktisk være sunt óg. Brad Pilon har yrkesfaglig bakgrunn fra kosttilskuddsbransjen, og er utdannet innenfor ernæringsfysiologi.» 

FANTASTISK!

«Dietten går ut på at du skal spise hva du vil, så lenge det er sunt og variert, også skal du faste to døgn pr. uke. Man kan trene og jobbe som før, og det er lov å drikke kalorifattig drikke. 

4 fordeler 
Ifølge Brad Pilon er dette fordeler med «Eat Stop Eat»:

1) Du mister vekt uten å miste muskler. Faster du 2 x 24 t per uke tilsvarer det 25 % nedgang i kaloriinntaket. Det vil samtidig øke fettforbrenningen.

2) Sult, spisevaner, appetitt og sterke behov er like mye mentalt som fysisk betinget. Fastingen hjelper deg til bedre kontroll.

3) Se på fasteperioden som dager du kan produsere ekstra mye, enten det er jobb, hobby eller trening. Du slipper å tenke på mat og matlaging.

4) Øker energien. Mange føler stort velvære og økt energi ved jevnlig fasting.

Sunt å faste

Kroppen vår er fra naturens side skapt for å takle sulteperioder. Hormonene våre stimulerer oss til å spise mer enn vi trenger i perioder hvor vi har masse mat, som sommer og høst. Derfor er det meningen at vi skal ha fettlagre til ekstra magre tider.»

- Du kan lese mer her.

Som dere sikkert har skjønt så skal jeg kaste meg på dette her, bare for å se om det fungerer. Han sier jo at det er SUNT, så ingen kan nekte for det ;-) 

• Har du prøvd/hørt om «eat-stop-eat»?
• Fungerte det? 

Ukeplan #2

Etter utrolig 15 timer under dyna er jeg nå våken og klar for... en dag under dyna. Orker rett og slett ikke stå opp, særlig med tanke på at det eneste som møter meg utenfor soveromsdøra er rot og klesvask. Flere reagerte i går når jeg skulle legge meg allerede halv ni og presterte å bryte av seg «hallo, det er lørdag.. Da skal man liksom være lenge våken!» Hallo ja. Jeg har faktisk lørdag hele uka om jeg vil. Merker ikke en dritt fra eller til om det er tirsdag eller lørdag. Fornøyd med svaret eller bør jeg utdype det enda litt mer? Gad..

Jeg skal bruke dagen til å finne tak i ennå mer musikk som jeg kan få øreorgasme av, men er rimelig fornøyd med at de få sangene jeg har er perfekt til meg. 
Du kan høre dem her hvis du vil. - Det er bare 43 sanger, men et sted må jeg jo starte. Kom gjerne med innspill!

Kom plutselig på at jeg uheldigvis må opp av senga i dag. Ingen grenser med Lars Monsen går på nrk klokken 20.15 og det vil jeg ha med meg. 

Dere får ha en fin dag. Regner ikke med at jeg har så veldig mye interessant å meddele iløpet av ettermiddagen.

Aldri hørt om Shinedown? Da har du gått glipp av noe veldig veldig stort! Det fins ikke noe annet band i hele verden som har blitt favoritten med en gang. Herregud, jeg gråter bare av tanken på å spille sangene deres..
- Jada. Jeg er et følelsesmessig vrak.

 ♥

God natt.

Siden jeg fikk to kremer av en venninne som skal være bra mot arr har jeg tenkt til å fortelle dere hvordan det går. 
- Er egentlig litt skrekkblandet fryd.. Arrene er en del av meg og det føles både skummelt og godt nå når jeg skal prøve å bli kvitt dem.. 

Litt om de to ulike kremene.

Kelo-cote:
Kelo-cote tørker raskt og legger seg som en beskyttende hinne over såret. Det er ikke å gjøre et arr "usynlig". Men ved hjelp av Kelo-cote blir både gamle og nye arr mindre fremtredende.Gelen i Kelo-cote danner en beskyttende, vannavstøtende hinne sammen med det ytre hudlaget, noe som beskytter huden mot ytre påkjenninger og skade fra kjemikaler og andre skadelige stoffer.
- Eneste jeg er uenig er tørketiden. Syns det tar utrolig lang tid før det tørker og den er veldig klissete.

Cicaplast:
Velegnet til skadet og irritert hud, sprekker eller revner. Kan brukes etter kosmetiske inngrep som laser, peeling etc. Beskyttende, usynlig og vannresistent formulering som forhindrer at uønskede bakterier fester seg på huden. Inneholder La Roche-Posay kildevann som har en antioksiderende, mykgjørende og beroligende effekt og mineralkompleks som stimulerer cellefornyelsen. Madecassoside gir en optimal reparasjon av huden.

Jeg er utrolig spent på om dette har noen som helst virkning. Har smurt på to ganger og gleder meg til å sammenligne med hvordan det ser ut nå og om to uker.

Har du prøvd noen av disse kremene?
Fungerte det?

Etter verdens mest deprimerte fredagskveld oppdaget jeg plutselig at jeg ikke er helt alene, for det fins faktisk noen få mennesker som bryr seg. Det merket jeg både på telefoner jeg fikk, kommentarer fra dere, sms'er og ikke minst at jeg slapp å være alene i natt og i dag. Det er lenge siden jeg har vært så trist som det jeg var i går, men heldigvis fikk jeg komme til et utrolig omsorgsfullt menneske som kjenner meg godt og som vet hva hun skal si. Det var deilig rett og slett!

I tillegg til utrolig koselige meldinger fikk jeg også en hyggelig overraskelse i dag når jeg var «bonusmamma» noen timer. 

Håndkrem, dusjsåpe og krem til kroppen.

Arrkrem - som jeg skal bruke i prosjekt arrfri! Skal skrive mer om det i et innlegg litt senere.

Dagen i dag er mye bedre enn i går, men kjenner likevel at verken humøret eller formen er på topp.

Takk for alle fine kommentarer.

Det er fredags kveld og jeg sitter helt alene, helt alene med noen pils og enorme strømmer av tårer som triller over kinnene mine. Kvelden har forsåvidt vært fin, for jeg har vært sosial og egentlig storkost meg, problemet oppstod vel egentlig når jeg måtte dra hjem, mens resten av folket dro videre til en av mine tidligere venninner. Når jeg innså at jeg ikke er ønsket og føles som et avsluttet kapitel i noen andre sitt liv. 

Det gjør direkte vondt, vondt fordi det er jeg, ene og alene, mot resten av verden. I hvert fall føles det sånn. 

Det er bra at tårene får trille, det er bra å slippe ting ut, men når man opplever at hulkingen tar over og musikken ikke lengre høres - da gjør det vondt. Drit vondt egentlig.

Men det er helt i orden. Jeg har overlevd tidligere og kommer nok helt sikkert til å overleve dette også, men akkurat nå må tårene og kroppen få gjøre litt som den vil.

Også tenkte jeg å vise dere hvor stor forandring det kan bli i løpet av kort stund:

For en liten time siden, glad og fornøyd med livet.

No life.

Ha en fin helg. Jeg skulle ønske den var over allerede.

Musikk er en viktig del av livet mitt, og jeg vet at det er sånn for mange andre også. Musikken er der, uansett hva du har gjort eller tenker - i motsetning til mange andre. 
Og nå når vi skal reise til syden har jeg stort behov for å høre musikk på flyet. Både for å roe meg ned og for å sovne lettere.

Derfor er jeg i full gang med å laste ned fra Youtube, og det beste av alt: jeg unngår både virus og dårlig kvalitet! ♥

Siden jeg er helt fjern når det gjelder musikk for tiden så lurer jeg på om du har noen tips til sanger? Jeg hører på ALT! 

Vi er bare fem dager inn i det nye året - eller seks hvis du ser på klokka, og jeg kan allerede fortelle at jeg hater 2012. I løpet det neste halvåret kommer jeg til å miste to av mine holdepunkter, to av de som har stått sammen med meg i tykt og tynt. De to jeg har kunnet kjeftet på, fortalt mine innerste hemmeligheter til, som har tatt vare på meg og brydd seg, ordnet opp når ting har gått galt og hjulpet meg når jeg har vært på mitt verste.

Jeg skjønner veldig godt at jeg ikke kan forvente at de skal være her for evig, for meg, men likevel er det tungt og trist. Det er feil av meg å deppe over det, men jeg klarer samtidig ikke la det ligge. Og jeg trenger strengt tatt ikke la det ligge, for jeg er tross alt et menneske og kan ikke bestemme over hva jeg skal eller ikke skal føle om ting. 

Jeg har brukt store deler av ettermiddagen å kvelden på å tenke ut hva jeg bør gjøre eller si for at det skal gå så smertefritt som mulig og har kommet frem til at jeg skal sakte, men sikkert «forsvinne» fra dem. Ikke ta kontakt, ikke be om å få snakke med dem og heller ikke sende melding hvis noe skjer. Bare la kontakten dabbe ut. Da blir det kanskje ikke så trist når det faktisk skjer... Samtidig vet jeg at livet blir skikkelig dritt hvis jeg nå, i natt, bestemmer meg for å aldri snakke med noen av dem igjen..

Gidder ikke bry meg med det akkurat nå, ting blir bare fucked up og så ender det med at jeg sitter her med dårlig samvittighet fordi jeg sier det jeg gjør.

Har nettopp stupt i badekaret etter samtale med psykologen og tur med trønderen. 
Fremover mot sommeren skal jeg gå over til VOP - og det vil si det samme som at hele bli-kjent prosessen starter på nytt.. Jeg brukte sikkert to år på å begynne å like og stole på min nåværende psykolog, så dette kan bli veldig spennende. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å mislike min nye psykolog/psykiater allerede før jeg møter dette mennesket - for sånn er jeg bare, uheldigvis.

Har dere forresten fått med dere at «det er bare å bestemme seg så går alt bra»? Jeg bestemte meg just nu og alt føles med ett bedre! Hvorfor har ingen fortalt det tidligere?!..  Christ.

Nå ligger jeg i et overfylt badekar og håper at jeg etterhvert skal få varmen i meg. Det var bikkjekaldt ute - selv om jeg hadde masse klær på!



Det ser bra varmt og herlig ut, ja? Det var uansett koselig og ikke minst deilig å komme ut av leiligheta. 

Hvis jeg ikke drukner eller faller å slår hodet så blogges vi senere.